Det er vanlig å forstå skjebnen til de norske utkantene som resultat av en åpen politisk kamp. I avhandlingen konkluderes det isteden med at det siden 1970-tallet er blitt utviklet en særnorsk tenkemåte som vedlikeholder ønsket om å bevare et spredt bosettingsmønster. Denne tenkemåten påvirker utkantene i kraft av seg selv. Desentralisering og økonomisk vekst er her ikke bare forstått som motsetninger, ...